Gardsbrenneriet 2018-06-21T12:14:46+00:00

Brenneriet

Brenneriet er en gammel låve som er innredet til et moderne brenneri. Huset har tidligere hatt mange funksjoner på garden som fôrlager, kornlager, halmhus, geithus og nå altså brenneri. Låven ble restaurert i 2011 og satt i stand innvendig med brannsikkert alkohollager og rom for destillering.

Produksjonen

Destillasjonsapparatet er et Carl-apparat fra Göppingen, Tyskland. Carl er et lite familieforetak som har produsert høykvalitets destillasjonsapparater i flere generasjoner. Der er det lange ventelister. Vi fikk vårt apparat i 2014 og kan konstatere at kvalitet kan en ikke vente for lenge på.

Det spesielle med apparat på Sve er kollonnene. Vi har det einaste apparatet i Norge utenom industrien som klarer å lage ren nok sprit til å lage Vodka, Gin og Akevitt. Når en smakssetter spriten destillerer en spriten sammen med en krydderblanding. For å utvikle disse reseptene bruker vi et mindre apparat og ulike teknikker for å finne riktig blandingsforhold prosedyre. 

Vi har som mål å bruke lokale smaker på spriten. Vi har så smått startet vår egen produksjon av urter og krydder. Mykje må ein og finne ute på beiter og i utmark. Der er Stuttgongsetra 1000 m.o.h. eit godt utgangspunkt.   

Noen produkter skal modens på fat. Dette er et eget fagfelt. Historikken til fatene bestemmer hvordan spriten utvikler seg. Her må en skifte fat underveis for å korrigere og få ønsket effekt.

Råvarene

Mandelpotetene som sorters ut på grunn av feil størrelse og ytre kvalitetsfeil er råstoffet for spritproduksjonen. Potetene vaskes i potetlageret og føres over til brenneriet der de blir kuttet, most og varmebehandlet. 

Karve er hovedingrediensen i Akevitt. Karve kan dyrkast eller sankas som «villkarve» i hamnlykjer og på turre grassletter. Vi samlar villkarve for å få nok frø til dyrking av eigen lokal karve på garden. Intill vi er sjølvforsynte må vi kjøpa karve av forhandlarar og andre dyrkere.

Kvann er ei plante som har lang historie i Norge som mat, krydder og medisin. Røtter, stengel og blader har ulikt innhold av smaksstoffer, men alt er nyttbart.

Einerbær er mye brukt i brennevin og forbindes oftest med Gin og Genever. Når ein sankar Einebær er det kun dei to år gamle blåe bæra som kan nyttast. Dei grønne har sterk smak av terpentin. 

Ryllik er ein urt vi finn i store mengder i hamnlykjene her. Vi samlar og turkar dei kvite blomane om hausten.

Kreklingbær blir hausta i fjellet i september- oktober.

Rosenrot er vanskeleg å dyrke og må stå i 5 år før den haustast. 

Kontakt oss